,רבקהלע די שבתדיקע
ארבעט אין פֿאַבריק
זי שפינט אַ פֿאָדעם נאָך אַ פֿאָדעמל,
פֿלעכט צונױפֿ די שטריק
אױ די געטאָ
, 'די פֿינצטערע, דױערט אַזױ לאַנג
‘װערט מײן האַרץ פֿאַרומעט, טוט מיר אַזױ באַנק
זיפֿסט זיך רבקהלע פֿון בענקשאַפֿט
,אױ אױ אױ פֿאַרשמאַכט,
װעגן איר טײער הערשעלע
שטענדיק נאָר זי טראַכט
‘אױ װי ביטער איז אים דאָרט, פֿינצטער איז מיר דאָ,
זינט פֿון יענעם שבת, זינט פֿון יענער שאָ.’
זיצט זיך רבקהלע און טרײסט איר אײן-און-אײנציק קינד,
‘קומען װעט דער טאַטע, קומען װעט געשװינד.
ברענגען װעט ער עסן, גאָר אַ סאַכ ברױט.’
ניט געװוסט האָט רבקהלע אַז הערשעלע איז טױט. |
Rivkele di shabesdike
arbet in fabrik,
zi shpint a fodem nokh a fodeml,
flekht tsunoyf di shtrik.
oy di geto,
di fintstere, doyert azoy lang,
'vert mayn harts farumet, tut mir azoy bank.'
zifst zikh rivkele fun benkshaft,
oy oy oy farshmakht,
Vegn ir tayer hershele
shtendik nor zi trakht.
'oy vi biter iz im dort, fintster iz mir do,
zint fun yenem shabes, zint fun yener sho.'
zitst zikh rivkele un treyst ir eyn-un-eyntsik kind,
'kumen vet der tate, kumen vet geshvind.
brengen vet er esn, gor a sakh broyt.'
nit gevust hot rivkele az hershele iz toyt.
|
Rivkele the victim of Saturday
Is working in the factory,
Twisting threads together,
Fashioning a length of rope.
Alas the somber ghetto
Lasts too long
And, with a heavy heart,
I feel so sorry for her lot.
Her devoted son Herszele
Is gone, is no longer.
Since that Saturday,
Since that hour,
Rivkele is in mourning,
Crying day and night.
And now she sits at her spinning wheel
Bemused in deep thought.
Where is my beloved son?
Is he alive somewhere?
Perhaps in a concentration camp,
He works hard without rest.
How bleak it must be for him there;
How bitter it is for her here,
Since that Saturday,
Since that hour.... |